Da journalistikken stakk

Høsten 2004: En mann i begynnelsen av 20-årene begynner på journalistutdanningen med et mål og en drøm om å bli sportsjournalist for å dekke idretten han elsker - fotball.
Mannen er hjemmehørende i Nord-Norge, og har forklart at han ikke har noen tidligere erfaringer som journalist, men at han er en ivrig avisleser.

Sommer 2006: En mann - nå i midten av 20-årene - går ut av journalistutdanningen. Vedkommende ønsker å avdekke kritkkverdige forhold i samfunnet, og å bidra til at et mangfold av stemmer høres i samfunnsdebatten.
Mannen har et par korte opphold bak seg innenfor journalistikken.

Høsten 2006: En jobbsøkende journalist får seg jobb i en nordnorsk sportsredaksjon. Mannen har forklart at dette ble gjort for å få en fot innafor i bransjen, og at dette kunne være en ideell start på karrieren.
Ingen skal ha kommet til skade i søknadsprosessen.

Vinter 2007: En fersk sportsjournalist søker seg vekk fra sportsjournalistikken. Journalisten har forklart at fagfeltet er for snevert, og at han ønsker seg i retning av nyhetsjournalistikken der vedkommende i større grad har en mulighet til å ivareta interessene til enkeltmennesker og grupper som utsettes for maktmisbruk fra myndigheter eller andre sterke krefter i samfunnet.
Selv om journalisten får seg jobb som nettjournalist, ser han på dette som en mulighet til utvidet kompetanse og større anledning til å jobbe med flere ulike fagfelt innenfor journalistikken.
- Der sportsjournalistikken var litt for snever, får jeg nå mulighet til å dekke alt fra sport og kultur til politikk,økonomi og utdanning. Det vil utvide mine kunnskaper og ferdigheter i en ny retning, skal den da 26 år gamle journalisten ha forklart. Av private årsker har han ønsket å være anonym.

Vinter 2008: I løpet av ett år som nettjournalist forteller en 27 år gammel mann at nettjournalistikken er for overfladisk, og at han igjen ser seg om etter noe annet å gjøre.
- Jobben min består i stor grad av å redigere bildeserier, andre journalister sine tekster, overfladisk bearbeiding av pressemeldinger og utstrakt kontakt med nødinstansene i forbindelse med hendelser. Dette har,slik jeg ser det, lite å gjøre med pressens samfunnsrolle, sier mannen.
Han velger å ta videreutdanning for å styrke sine muligheter til det han kaller "skikkelig journalistikk".
- Altfor lite av journalistikken er tuftet på kvalitet. Det er for mye harelabb, særlig på nettet. Det brukes for mye energi og fokus av medieledere generelt på besøkstall og klikk. Dette igjen genererer inntekter fra annonsører på kort sikt, men hvilke annonsører vil forbindes med bilder av halvnakne jenter og helfulle folk på byen på lang sikt, spør mannen retorisk.
Og fortsetter:
- Unge folk som i stor grad bruker nettavisene er de som i størst grad er misfornøyd med nettproduktene til norske aviser. Disse er også de som bruker nettet mest, og i lengden kan ikke mediene få inntekter på produkter som ikke oppfattes som troverdig hos lesere og annonsører. Samtidig stuper opplagstallene til avisene. Avisene blir tynnere, dårligere og dyrere, og dette vil ikke snu før noen våger å satse på journalistikk som går i dybden i stedet for basarer,ymse pressekonferanser, og bildeserier i sine kanaler.

Vinter 2009: En mann i slutten av 20-årene har begynt å studere til master i næringslivsjournalistikk for å styrke mulighetene til det han kaller "en mer meningsfull jobb". Bare måneder ut i studiet har han bestemt seg for at han skal forlate nettjournalistikken.
- Men jeg har ikke tidfestet det,sier mannen.
Han sier videre at den økte kunnskapen han har fått som følge av studiet, etter hvert har gjort jobben enda mer meningsløs.
- Avstanden mellom hvor jeg står nå og der jeg vil være, har bare økt etter hvert som jeg har fått ny kunnskap. Slik situasjonen min er nå, kan den ikke fortsette, sier mannen.

Mannen skal ikke ha fått alvorlige fysiske skader som følge av dårlig journalistikk.

På den annen side kommer tilbake med mer.