Syk idrett

Sommerferie er ikke bare ensbetydende med sol, grilling, bading og reiser til mer eller mindre fjerntliggende strøk. Sommeren er også tid for å følge diverse idrettsarrangementer på tv.

Tidligere i sommer var det fotball-EM i Østerrike og Sveits. Nå er det Tour de France, og senere i sommer er det OL i Kina. Alt dette er arrangementer som i alle fall tidligere hadde bred appell blant tv-tittere i de tusen hjem. Så også blant 4-5-6 tv-tittere i mitt.

Men nå begynner min tålmodighet å renne ut. Og grunnene til å følge med og la seg begeistre overskygges av...ja, utenomsportslig tullball:

• Fotballspillere som tidligere holdt ut i samme klubb nesten hele karrieren, bytter nå klubb like ofte som andre reiser til Syden. Å heie fram sine helter under et mesterskap kan fort føre til at nettopp din helt går fra Liverpool til Manchester United fordi han gjorde det bra - og fordi han egentlig driter i hvem som betaler lønna hans så lenge han er der han får mest utbetalt. Hvem tenker på lagidrett når pengene kommer på bordet?


• Syden er forresten også der de fleste spillerne hentes fra nå - Er det flere estlendere enn bodøværinger som spiller på Glimt? Har din engelske favorittklubb noen briter i sin startoppstilling i det hele tatt? Kan du uttale navnet på manageren?


• Syklister...ja, hvor skal jeg begynne. Jeg forstår ikke begeistringen for en idrett som er mer kjent for alle sine dopingskandaler enn for sine prestasjoner. Ifølge juliutgaven av Aftenposten Innsikt har 35 av de siste 40 Tour de Francevinnerne vært dopet og 35 prosent av knappe 7000 deltakere siden 1968 har vært involvert i en dopingskandale. Og skandalene bare fortsetter å rulles opp...


• Ifølge samme magasin hadde 70 prosent av deltakerne under Lillehammer-OL legeattest for å ta astmamedisin. "Det er riktig at sport på toppnivå krever mer av pust og lunger, og at en del får astma. Men det utgjør maksimalt 20 prosent." I befolkningen forøvrig er det 4 prosent som plages av astma...

Ja,du fikk veldig lyst å følge med på idrett du også?

Med all egoismen, alle pengene, dopingskandalene og all annen idioti innenfor idretten er det kanskje på tide å lytte til Per Inge Torkildsen:

" Gi ungdommen alkohol før idretten tar dem!"

Den gir seg i alle fall ikke ut for å være noe annet enn et rusmiddel. Og om man skulle få lyst på hardere stoffer etter hvert, kan man vel alltids gi idretten et forsøk...