Hustavla

Noe av det første jeg gjorde etter at jeg opprettet denne bloggen, var å legge til "En hustavle" som et fast element. Det er et dikt jeg liker veldig godt. Ikke det at jeg leser veldig mye dikt, men av de jeg har lest, så er det et av de beste.

Jeg liker tanken på at den eneste glede er å glede en annen. Ikke fordi man er noen barmhjertig samaritan(Obs, obs! Bibelsk uttrykk) som drar fra nes til nes for å være til andres gunst, men fordi det gir veldig mye glede tilbake. Synes du ikke?

Men jeg er redd det ofte bare blir med tanken. Man er ikke flink nok til å glede andre, og samtidig bli glade av det selv. Har du fått fem epler og mister ett eple, så er du trist for det eplet du har mistet. Det er slik vi mennesker er satt sammen. Vi klarer kanskje ikke ofte nok å glede oss over alt som tross alt er bra. Og i vår omgang med venner og kolleger preger det oss for mye. Når man treffer nye mennesker så er ofte det første vi gjør å se etter feil, og når du blir bedt om å vurdere verket til en kollega, så blir jeg ikke overrasket om det første du gjør etter å ha sett på det å fortelle vedkommende hvilke mangler og feil verket har.

Så når du starter tilbakemeldingen med alt det negative, vil du kanskje oppleve at den som mottar din vurdering går i forsvarsposisjon.

Kanskje slår samarbeidet med en kollega sprekker dersom du ikke framfører dine synspunkter på riktig måte? Akkurat som isen på dette bildet:-)

Da er det mye lettere å akseptere feilene og manglene du har påpekt, hvis man først har fått vite hvilke kvaliteter arbeidet har. Man får en diskusjon om det som kan være utviklende for begge parter, i stedet for at den ene starter med å kritisere og den andre går i forsvarsposisjon og bare lukker seg for videre diskusjon.

For er det ikke mye artigere å ta oppvasken (negativ opplevelse) hvis du selv har fått være med å spise den herlige maten (positiv opplevelse)?

Spør jeg. Her fra den andre siden.